“Det var engang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne, og derforlovte han ut at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen…”
Slik begynner et av yndlingseventyrene mine fra jeg var liten. De fleste kan sikkert gjette hvorfor, selvfølgelig digget jeg den vrange prinsessen som skravlet og skravlet…
Fortsatt kjenner jeg meg igjen i henne og gjennom denne bloggen har jeg fått skravlet en god del de siste 2,5 årene. Men nå føles det som om jeg har gått tom for ting å si og det er vel noe av grunnen til at jeg ikke har blogget så mye idet siste. Jeg er usikker på om det er så mye mer å blogge om?
I starten hadde jeg masse å skravle om. Om første gangen man kaster toppar med semikicker, om alle flausene jeg har gjort og hvor lang tid det skulle gå før jeg faktisk dinget en tourney. Men nå har jeg sett så mange flopper og lært meg alle de nybegynnertingene. Ikke kan jeg skravle om potter jeg dealer eller cashgame potter jeg vinner. Ikke er jeg en sånn pokerpro som kan skrive noe man kan lære av, men det har heller aldri vært intensjonen min heller.
Men det kommer jo alltids flere turneringer og reiser, så jeg håper dere smører dere med tålmodighet, så kommer det nok flere blogger etterhvert.
Apropo tur så skal jeg reise med Snurra til Warzawa og Unibet Open 4-8 desember. Jeg skal mest sannsynlig ikke spille tourneyen, men regner med jeg skal raile Snurra, sjenke og spille cashgames. Og da kommer det selvfølgelig oppdateringer her 
November 26th, 2008 at 5:52 pm
haha, tom for ting å si.