3 uker forsinket…
Gud bedre, jeg har ingen unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har fått skrevet en oppsummering av Valencia turen og dag 2 i Unibet Open turneringen før nå.
Eneste forklaringen må være at jeg ble veldig syk den første uken, de neste to ukene spilte jeg så og si hver dag og det gikk skikkelig dræt, så da var aldri humøret på topp til å skrive en blogg.
Nå derimot har jeg tatt meg selv i nakkeskinnet og bestemt meg for å ta en liten pause. En pause som har vart helt siden lørdag og som forhåpentligvis skal vare ut neste uke. 
Så det kommer til å skje lite på pokerfronten denne uken, og da passer det fint at man kan kompensere litt med litt ekstra liv på den sosiale fronten.
På Torsdag er det duket for bokslipp og party for pokerlegenden Thor Hansen i Oslo. Roy Kvatningen har skrevet biografien om Thor Hansen. Boken har fått tittelen “Usensurert” og kan bestilles på: http://www.vindaci.no/
På lørdag har jeg bursdag. Jeg blir hele 26 år og føler for første gang at jeg begynner å bli gammel. Jeg er nå over halvveis til 30 år på 20-tallet. Men man kan ikke deppe over slike bagateller. Så jeg har trommet sammen til bursdagsfest og feiring på lørdagen. Tilbake igjen til det med å føle seg gammel… Man kan jo lure på om man begynner å bli gammel når starten på ønskelisten ser slik ut:
Tilbake igjen til poenget, så kommer en kort oppsummering av Valencia her:
Dag 2 gikk av stabelen på lørdagen. Vi hadde nå spilt ned fra 365 spillere til ca 95 spillere som spilte videre på dag 2. Jeg hadde 48.8k, rundt 30*BB og lå akkurat midt på 3 på den totale chipcounten. Blindene begynte på 800/1600 med 200 i ante.
Planen var å komme på et bord med flere shortstacker og å ta meg noen smågambler mot dem med greie hender, for å bygge stack uten å risikere alt. Men istedetfor så kom jeg på et bigstack bord hvor jeg var en av de shorteste på bordet. Bare 2 stykker hadde mindre chips enn meg, resten hadde rundt 80-90k og i tillegg fikk jeg superchippy i turneringen med 200k rett til venstre for meg. Men jeg fikk en fin flying start. I løpet av runde nr 2 plukket jeg opp QQ. Jeg høynet i sen posisjon og BB gikk all in med rundt 35k. Jeg synte og vant flippen mot hans AK. Vips så spilte jeg på 80k. Selvom bordet var dypt, så var det et ganske morsomt bord å sitte på. Jeg fikk inn noen fine 3 bets med henholdsvis 1010, AQ og A7 (i BB for buttonraise) og holdt stacken min rundt 80k. Men etter et par timer brøt bordet vårt opp og jeg ble flyttet over til tv-bordet.
På tv-bordet kom jeg på samme bord som en svenske jeg hadde spilt med dagen før, en nordmann Andre Jøranger (som endte på en veldig bra 10 plass til slutt). Ellers kjente jeg bare igjen Samlane Phomveha, en kjent fransk spiller. Her begynte dessverre ting å gå galt. Jeg prøvde meg på et par buttonraiser, men en irriterende danske 3 betta meg to runder på rad i BB’en sin og jeg måtte kaste. Jeg prøvde også på et par stjelinger som ikke gikk inn, og jeg merket at jeg ikke fikk noen særlig god feeling ved bordet.
Etter en times spill skrudde de på lysene og begynte å streame fra tv-bordet. Vi skulle spille der i 2 levels, dessverre varte det kun 15 minutter for min del. Blindene var nå 1500-3000 med 300 i ante. Kast til meg i cut off. Jeg høynet med KQ suita i spar til 8k, svensken synte på button og en gammel spanjol som likte å syne hang seg på i BB. Floppen kom 5-5-7, to spar. BB sjekket, jeg hadde igjen 55k og syntes det ble for dumt å bare gå all in, så jeg bydde nesten pott, 22k. Svensken hadde litte bitt mer enn meg og tenkte lenge før han gikk all in. BB kastet og jeg hadde bare igjen 13*bb så det fikk briste eller bære. Svensken sa: “æsj, har du tierpar?” Og jeg svarte skuffet: “nei, bare konge høy…” Han viste opp 88 og det kom faktisk 7 på turn og 7 på river. Så ingen spar eller K/Q til meg og jeg røk ut av turneringen.
Etter dette bar det rett tilbake til hotellet for å henge seg på den norske og svenske gjengen som skulle ut på felles Unibet-middag.
Jeg endte på en 65 plass, 20 plasser fra pengene. Selvom det dessverre ikke ble noen pengeplassering denne gangen heller, satt jeg allikevel igjen med en god følelse. Jeg føler turneringene går bedre og bedre for hver gang og jeg klatrer stadig oppover på resultatlistene. Denne gangen var jeg bare en liten flipp unna å ha dobbel average når vi var 65 stykker igjen. Med litt mer glid er jeg sikker på at jeg kan gjøre det bedre neste gang. Så jeg kommer nok til å prøve mitt ytterste for å komme meg med til Unibet Open i London som går av stabelen på Grosvenor Victoria Casino den 4-7 desember. Turneringen koster £1500 +150, og det går allerede kvaller på Unibet.
Her kommer en drøss med bilder fra hele turen:
Fra middagspausen dag 1A. Her spiser jeg middag sammen med Gås og Kaya. Alle har fortsatt chips og er glade!
Gås ble intervjuet av Tetyania i pausen. I bakgrunnen ser man hotellet vi bodde på, Sorolla. Et kjempelekkert hotell med kult utvendig design.
En liten bit av presserommet. Nederst til høyre sitter Jenna som oppdaterer for Unibetopen.com.
I Marbella spilte jeg poker sammen med en fantastisk gammel dame. Hun var helt elendig i poker, men steinrik og hadde nok av fritid. Sjekkheftet henne gikk aldri tomt og hun var bare blid og hyggelig selvom hun tapte. Just the kind we like! Når vi skulle spille jenteturneringen på fredagen, gjett hvem som kom på bordet mitt? Den gamle damen fra Marbella hadde tatt turen til Valencia!
Jeg røk tidlig ut, men Kaya tok revansj for oss norske jentene og vant like godt hele turneringen!
Ikke bare fikk hun en fin premie, men blomster og pokal i tillegg! Gratulerer og vel fortjent!
Fellesmiddag med Unibet. Yummie tapas restaurant.
Cavas er godt!
Så bar det videre til Unibet festen.
Jeg fikk ikke sett så mye av byen, men det så ut som det var mye kule bygninger og skultpurer i byen. Dette er fra inngangen til utestedet vi skulle på.
Velkomstdrinker.
Ikke så lett å holde tunga rett i munnen når man plutselig blir intervjuet etter en god del drinker.
Vivi og Mats Rahmn. Mats er en gjenganger på Unibet Open turene, han er en del av Unibet-teamet til Sverige.
Plutselig fikk vi noen ekstra drikkebonger.
Så da bar det avgårde til baren…
Og det ble mere å drikke!
Andkri fikk igang dansemovsa sine.
Og Frode fikk virkelig vist fram sine dansemoves.
Til slutt avsluttes det hele med Pippern sitt fenomenale bildet. Blink og vips var turen over!
Vi spilles!
